Hvorfor ikke tøye komfortsonen enda litt lengre når man først har reist til den andre siden av planeten?

Jeg bestemte meg for å bruke de siste 36 timene i New Zealand alene i storbyen Auckland. Byen ligger 1,5t nord for byen Hamilton, hvor jeg har studert det siste halvåret. Tidlig søndagsmorgen hoppet jeg på en buss inn til den store skumle millionbyen. Baggasjen låste jeg inne på flyplassen, og alt jeg trengte fikk jeg pakket ned i ryggsekken min.

Først ut på agendaen var å besøke Mt. Eden. En av New Zealands fortsatt aktive vulkaner, som ligger kun et steinkast unna sentrum. Jeg gikk av flybussen ved Mt. Eden Road og fortsatte turen til fots til jeg nådde toppen av vulkanen. Her sto jeg lenge å tok innover meg utsikten mens jeg kjente på spenningen ved at jeg faktisk hadde kommet meg til storbyen helt alene. Takket være Google Maps så hadde jeg alltid kontroll på hvor jeg skulle gå neste.

En nydelig dag i en utrolig kul by. 

Spaserturen inn til sentrum tok drøye 45 min. Jeg hadde en tung ryggsekk, kamera og et smil om munnen. Å vandre under høye skyskrapere og mengder av folk er ikke akkurat hverdagskost for denne trønderen. Storbylivet fascinerer meg, og på dagtid er Auckland fylt med travle businessmenn og kinesiske studenter som jomer gatelangs og shopper Gucci og Louis Vuitton.

Da jeg kom inn til kjernen av byen sjekket jeg inn på hostellet hvor jeg skulle tilbringe natten. Attic Backpackers hostel lå redd ved hovedgaten, Queen st. Her lå jeg på rom sammen med 3 andre ukjente jenter. Mens jeg ladet mobilen hadde jeg en hyggelig og interessant samtale med ei fra Sibir. Ahh, globalisering! Digger deg. 

Med fulladet mobil var det på tide å sjekke ut hva byen hadde å by på. Jeg gikk nedover Queens St og sjekket ut diverse vintage butikker. Da solen hadde lagt seg bak horisonten befant jeg meg ved kaia. Her fikk jeg øye på et hus fylt med neonlys. Huset var en kunstutstilling av Michael Parekowhai kalt The Lighthouse. Det var noe av det kuleste jeg har sett! Etter 100 bilder og tom batteri på kamera gikk jeg til MexiCali for en casual middag alene. De hadde helt ok nachoes til en rimelig pris.

Etter middag gikk turen til Sky Tower (220m). Aucklands «Eiffeltårn» kan man si. Her koster en tur opp til toppen drøye 150,-. På toppen får du 360 graders utsikt over byen. Mye likt Tyholttårnet (124m) i Trondheim, bare 104m høyere! Her kjøpte jeg meg en overpriset kopp te og havrekjeks mens jeg nøyt utsikten utover byens millioner av lyskilder.

Ved nitiden gikk jeg tilbake til hostellet. 1 time senere sluknet jeg på sengen med øreplugger og sovemaske.

Jeg startet dag to med en varm dusj og en god dose forskjølelse. Jeg sjekket ut av hostellet og løp bort til nærmeste helse-butikk. Der bønnfalte jeg de i gi meg noe som hjelper. Jeg hadde virkelig ikke lyst til å starte ferieturen med kjæresten med snørr, slim og hoste. Så de fikk solgt på meg alt for dyre «immunstyrke-piller». Jeg aner ikke om det var en ren tilfeldighet eller ikke. Forskjølelsen gikk faktisk tilbake, og jeg var frisk og rask få dager etterpå. Magic! or science…

Etter å ha spist frokosten min på en benk midt i det travleste krysset i byen, gitt bort et eple til en tigger, og kjøpt te med flerbrukskoppen så vandret jeg rundt i butikker igjen. Lunsj spiste jeg på Melba Vulcan, god god mat og stemning!

Satte meg også ned på en herlig vegansk cafe (Green Time) og spiste god bananbrød og noe ingefær immunforsvars-drikk mens jeg leste bok. #SoSophisticated

Da klokken nærmest seg seks var fortsatt 3 timer til jeg skulle til flyplassen. Jeg var sliten etter en lang dag med mye gåing med tung sekk. Så jeg gjorde noe jeg har alltid har hatt lyst til å prøve: Dra på kino alene. Lenger opp i gata sendte en kino Deadpool 2. Så jeg tok med meg middagen og den tunge sekken til en nesten tom kinosal, og forsvant i Marvel universet.

Flybussen gikk hver halvtime, så for meg var det bare å hoppe på neste buss og takke Auckland for noen herlige 36 timer. Neste destinasjon var Singapore. Mer om den reisen i et nytt innlegg.

Har du reist alene før?